Avdragsfrihet betyr at du i en periode kun betaler rentene på lånet og ikke nedbetaler selve gjelden. Mange velger avdragsfrihet for å få økonomisk pusterom i en krevende periode, slik at de midlertidig får lavere månedsutgifter.
Hva er avdragsfrihet?
Avdragsfrihet vil si at du utsetter nedbetalingen av selve lånet for en avtalt periode. I denne perioden betaler du kun renter (og eventuelle gebyrer) på lånet, og ikke noe avdrag. Med andre ord dekker du kostnadene ved å ha lånet (rentene), mens selve lånesummen står urørt. I praksis krymper ikke gjelden din så lenge du har avdragsfrihet, siden du ikke betaler noe ned på lånet.
Når kan man få avdragsfrihet, og hvem passer det for?
Avdragsfrihet kan være aktuelt som en midlertidig løsning i situasjoner der man trenger lavere utgifter en periode. Typiske tilfeller er permittering, arbeidsledighet eller redusert inntekt. Du må søke banken om det, og mange banker innvilger avdragsfrihet for en kortere periode om gangen, for eksempel 3, 6 eller 12 måneder.
Det finnes også en del boligeiere som har avdragsfrihet på fast basis. Disse har gjerne en belåningsgrad under 60%.
Regjeringens krav i utlånsforskriften tilsier nemlig at banker skal kreve avdrag dersom belåningsgraden overstiger 60%, men under denne grensen står banken friere til å gi avdragsfrihet.
Mange med lav belåning vurderer at det er smartere å bruke pengene på andre ting, som sparing eller investering. Over tid vil også inflasjon gjøre at lånets verdi i praksis «krymper» sammenlignet med boligens verdi, og dette kan gjøre det mer attraktivt å ha et avdragsfritt lån, spesielt om renten er lav og man har god kontroll på økonomien ellers.
Fordeler med avdragsfrihet
- Lavere månedlige kostnader
- Frigjør penger til andre ting
Ulemper med avdragsfrihet
- Du betaler mer totalt over tid
- Gjelden står stille og reduseres ikke
- Risiko for at man blir vant til lavere kostnad
Hvordan påvirker avdragsfrihet totalkostnaden på lånet?
Siden du ikke betaler ned på selve gjelden, betaler du rente på hele beløpet i lenger tid. Dermed øker totalkostnaden for lånet ditt. Du betaler mer i renter totalt enn du ellers ville gjort.
Hvilke typer lån kan man ha avdragsfrihet på?
Boliglån:
Den vanligste typen med avdragsfrihet, spesielt hvis belåningsgraden er lav nok.
Refinansieringslån med sikkerhet:
Siden dette også er et boliglån med pant, gjelder samme regler.
Fleksilån/rammelån:
Du bestemmer selv når og hvor mye du betaler inn.
Billån/forbrukslån:
Mindre vanlig, men kan innvilges i spesielle tilfeller.
