Dersom du ikke betaler lånet ditt, forsvinner ikke regningen av seg selv. Først får du en betalingspåminnelse, så kan saken gå til inkasso og du kan få en betalingsanmerkning. I verste fall kan banken kreve tvangssalg av eiendeler (for eksempel huset ditt), men heldigvis har du flere muligheter til å unngå at det går så langt.
Forenklet illustrasjon av prosessen (artikkel fortsetter under bildet):

Hva skjer når du ikke betaler i tide?
La oss si at du har et lån med en betalingsfrist som er den 1. hver måned. Hvis du ikke betaler innen fristen (forfallsdato), vil banken eller selskapet du skylder penger (kreditor) vanligvis sende deg en påminnelse. Dette kalles ofte en purring eller betalingspåminnelse.
En slik påminnelse er et brev, e-post eller SMS som minner deg på at du har glemt å betale. Ofte får du noen ekstra dager på deg til å betale når purringen kommer. Men du kan også bli bedt om å betale et lite purregebyr – en ekstra kostnad fordi betalingen kom for sent.
Samtidig fortsetter rentene på lånet å løpe. Renter er penger du må betale for å ha lånt penger, og når du betaler for sent kan det komme forsinkelsesrenter i tillegg. Det betyr at jo lenger du venter med å betale, jo dyrere blir lånet ditt.
Dette første steget er altså bare en vennlig påminnelse. Ofte har du kanskje bare glemt regningen. Så lenge du betaler nå, får det som regel ingen andre konsekvenser. Derfor lønner det seg å betale med en gang du får en purring hvis du har mulighet til det.
Inkassovarsel
Neste steg kommer hvis du fremdeles ikke har betalt etter purringen. Da vil kreditor sende deg et inkassovarsel. Et inkassovarsel er et siste brev der det står at regningen din vil bli sendt til inkasso hvis du ikke betaler innen en siste frist.
Inkassovarselet er gjerne et formelt brev tydelig merket «Inkassovarsel». I brevet står det at du må betale det du skylder som har forfallt innen en bestemt dato, ofte innen 14 dager. Du kan også få et nytt gebyr sammen med inkassovarselet.
Når du får et inkassovarsel betyr det at saken begynner å bli alvorlig. Du har allerede fått en sjanse til å betale, og dette er på mange måter siste advarsel. Hvis du betaler alt innen fristen som står i inkassovarselet, stopper saken der. Men hvis du fortsatt ikke betaler, vil kreditor sende saken videre til inkasso, som er neste steg.
Hva skjer når saken går til inkasso?
Når en sak går til inkasso betyr det at kreditor overlater innkrevingen av pengene til et inkassobyrå. Dette er et selskap som jobber med å få inn ubetalte penger. Da vil du begynne å få brev eller telefoner fra inkassobyrået i stedet for fra banken. Inkassobyrået krever at du betaler det du skylder, og de legger på ekstra inkassogebyrer for jobben de gjør.
Disse inkassogebyrene kan være ganske høye. Regningen som allerede var dyr, blir enda dyrere når kostnadene fra inkasso kommer på toppen. For eksempel kan 1 000 kroner i gjeld vokse til 1 500–2 000 kroner etter inkassogebyrer og forsinkelsesrenter. Jo lengre tid det går, desto mer vokser gjelden.
Inkassobyrået vil prøve å få deg til å betale så fort som mulig. De sender gjentatte krav og ringer deg gjerne. Målet deres er å få inn pengene for kreditor (de du skylder penger).
Hvis du fortsatt ikke betaler mens saken er hos inkasso, kan inkassobyrået ta rettslige skritt for å få pengene. Det betyr at de kan gå til en domstol eller namsmannen for å drive inn gjelden. Dette kan føre til at du får en betalingsanmerkning og at pengene kreves inn direkte, for eksempel ved trekk i lønn (lønnstrekk) eller ved salg av eiendeler (tvangssalg).
Hva er en betalingsanmerkning?
En betalingsanmerkning er en negativ merknad i et register som viser at du har en ubetalt gjeld. Du får ikke en betalingsanmerkning bare fordi du betaler noen dager for sent eller glemte en purring. Anmerkningen kommer først dersom du fortsatt unnlater å betale etter at kravet har gått til inkasso og det er gjort forsøk på tvangsinnkreving.
En betalingsanmerkning registreres hos kredittopplysningsbyråene (selskaper som holder oversikt over folks økonomiske historikk). Det betyr at banker og andre som vil gi deg lån og kreditt kan se at du har en slik anmerkning når de gjør en kredittsjekk. Konsekvensen er at det blir svært vanskelig for deg å få nye lån så lenge anmerkningen ligger der. Også det å tegne mobilabonnement eller handle noe på delbetaling kan bli umulig, fordi slike selskaper ofte sjekker om du har betalingsanmerkninger.
Før en betalingsanmerkning registreres skal du få et skriftlig varsel. Dette er et brev fra kredittopplysningsbyrået som forteller at de vil registrere anmerkningen hvis du ikke betaler det du skylder innen 30 dager. Med andre ord får du en aller siste sjanse til å gjøre opp før den negative merkingen blir synlig for andre.
En betalingsanmerkning blir stående helt til du har betalt det du skylder (inkludert renter og gebyrer). Når alt er betalt, skal anmerkningen slettes. Hvis du aldri betaler, vil anmerkningen normalt bli slettet automatisk etter 4 år. Det lønner seg uansett å gjøre opp gjelden så fort du klarer, slik at anmerkningen fjernes.
Kan du miste huset eller bilen hvis du ikke betaler?
I verste fall kan du miste huset eller bilen hvis du ikke betaler. Men dette er aller siste utvei og skjer heldigvis sjelden.
Da du tok opp lånet stilte du kanskje med sikkerhet i noe du eier. For et boliglån er huset eller leiligheten din sikkerheten (pantet) for lånet. For et billån er bilen sikkerheten. Dette betyr at banken kan kreve å få det du har gitt sikkerhet i solgt hvis du ikke betaler som avtalt.
Hvis du slutter å betale boliglånet vil banken først prøve andre løsninger, for tvangssalg er siste utvei. Men hvis ingenting hjelper og du over tid ikke betaler det du skal, kan banken til slutt be namsmannen om tvangssalg av boligen din. Det vil si at myndighetene hjelper banken med å selge huset ditt, slik at banken får igjen pengene sine fra salgssummen.
Det samme prinsippet gjelder for billån eller andre lån med pant i noe. Betaler du ikke, kan kreditor få retten til å ta og selge tingen som er sikkerhet for lånet. Da mister du den tingen – for eksempel bilen – og pengene fra salget går til å dekke gjelden din.
Hva om lånet ditt ikke har pant i noe, slik som forbrukslån eller kredittkortgjeld? Da kan ikke kreditor peke på en bestemt eiendel og kreve den solgt med én gang. I stedet kan de få namsmannen til å trekke penger fra inntekten din (lønn eller trygd), eller ta pant i andre verdifulle eiendeler. I praksis tar de bare ting av stor verdi, og du får beholde det du trenger i hverdagen.
Uansett hva slags lån det gjelder, vil du aldri bli stående helt uten penger. Det finnes lover som beskytter deg, slik at du får beholde nok til det nødvendige (mat, bolig, klær osv.) selv om det gjøres trekk i lønn eller trygd. Tvangssalg av hjemmet ditt skjer svært sjelden, og kun dersom alt annet er forsøkt først. Målet er alltid å finne en løsning før man kommer så langt.
Heldigvis har du også rettigheter og muligheter til å unngå de verste konsekvensene, særlig hvis du tar tak i problemet tidlig. Jo tidligere du søker hjelp eller finner en løsning, desto lettere er det å ordne opp. Her er noen ting du kan gjøre hvis du sliter med å betale lånet ditt:
Kan du få betalingsutsettelse?
En betalingsutsettelse vil si at du avtaler å utsette en innbetaling til et senere tidspunkt. Hvis du ikke klarer denne månedens betaling, men tror du kan betale om noen uker eller neste måned, bør du kontakte banken og be om utsettelse. Mange banker og kredittselskaper vil gi deg en kortvarig utsettelse hvis du forklarer situasjonen din.
Det er mye bedre å avtale en utsettelse enn å bare la være å betale uten å si fra. Hvis banken godtar en betalingsutsettelse, slipper du at lånet blir registrert som misligholdt (altså at du har brutt avtalen). Da unngår du purringer og inkasso, fordi banken har gitt deg lov til å betale senere. Ofte betyr en betalingsutsettelse at du hopper over en eller to betalinger nå, men at de betales senere. For eksempel kan en måneds utsettelse gjøre at lånet ditt tar en måned lenger å nedbetale enn opprinnelig plan.
Husk at rentene som regel fortsetter å løpe selv om du har fått utsettelse. Det vil si at lånet kan vokse litt i perioden du ikke betaler. Likevel kan en betalingsutsettelse være veldig hjelpsom hvis du har en midlertidig vanskelig situasjon. Det viktigste er at du tar kontakt med banken med en gang du innser at du trenger utsettelse.
Kan du avtale en ny nedbetalingsplan med banken?
Hvis betalingsproblemene dine ikke er kortvarige, kan det være lurt å snakke med banken om å endre betingelsene på lånet. Banken vil som regel at du klarer å betale tilbake, selv om det tar lengre tid. Forklar situasjonen din og hør om dere kan lage en ny nedbetalingsplan som passer bedre for deg.
En ny nedbetalingsplan kan bety flere ting. Kanskje kan banken gå med på at du en periode bare betaler rentene og utsetter avdragene (selve nedbetalingen av lånebeløpet) til økonomien din er bedre. Dette kalles ofte avdragsfrihet, og det gjør at den månedlige betalingen din blir lavere en stund. Alternativt kan dere avtale å forlenge lånets løpetid – hvis du for eksempel har 5 år igjen av lånet, kan de forlenge det til 7 år, så blir hver månedsbetaling mindre.
Uansett løsning er det viktig at du tar kontakt og viser at du ønsker å gjøre opp for deg. Selv om det kan være ubehagelig å innrømme at man har problemer, så husk at banken vil ha tilbake pengene sine og derfor som regel vil hjelpe deg.
Kan refinansiering hjelpe?
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ut gamle lån. Ofte for å få bedre betingelser – for eksempel lavere rente eller lengre tid til å betale tilbake.
Refinansiering kan være nyttig hvis du har mange dyre smålån og kredittkortgjeld. I stedet for å betale høye renter på mange lån og regninger, kan du søke om ett større lån med lavere rente og bruke det til å innfri de andre lånene. Da får du bare én månedlig betaling, ofte til lavere rente enn før. Det kan gi deg lavere månedskostnader og bedre oversikt.
Et vanlig eksempel er å refinansiere dyre lån ved å bake dem inn i boliglånet. Boliglån har som regel mye lavere rente enn kredittkort og forbrukslån. Har du egen bolig med ledig verdi (det vil si at boligen er verdt mer enn du skylder), kan banken utvide boliglånet ditt litt for å dekke dyr kredittkortgjeld. Da flyttes gjelden over til et lån med lavere rente.
Husk at for å få et nytt lån til refinansiering, må du ha ryddig økonomi. Du bør ikke ha betalingsanmerkninger, og du må ha nok inntekt til å betjene det nye lånet. Derfor lønner det seg å vurdere refinansiering før situasjonen blir altfor alvorlig. Det finnes imidlertid også refinansieringslån selv om man har betalingsanmerkning.
Merk at refinansiering fjerner ikke gjelden din, du skylder fortsatt penger. Men det kan gjøre det billigere hver måned og enklere å håndtere slik at du unngår å miste kontrollen. Vær likevel forsiktig med å ikke ta opp mer gjeld enn nødvendig. Målet er å rydde opp, ikke å låne mer penger uten en plan.
Hvor kan du få hjelp hvis gjelden blir for stor?
Hvis gjelden din har blitt så stor at du ikke klarer å finne en løsning på egen hånd, finnes det gratis hjelp å få. I Norge har vi offentlige gjeldsrådgivere som kan hjelpe deg med å få oversikt over økonomien og forhandle med dem du skylder penger.
Du kan kontakte NAV eller kommunen for å finne en gjeldsrådgiver. En gjeldsrådgiver er en person som har erfaring med å løse økonomiske problemer. De kan hjelpe deg med å sette opp et budsjett, se på hvilke utgifter du kan kutte og foreslå løsninger for å håndtere gjelden. Ofte kan de også ta kontakt med kreditorene dine for å forhandle fram nye avtaler eller be om midlertidig stopp i betalingene mens dere lager en plan.
Dette tilbudet er gratis – du betaler ingenting for å få økonomisk rådgivning fra det offentlige. Det viktigste er at du tør å be om hjelp. Mange synes det er flaut å ha gjeldsproblemer, men husk at du ikke er alene – mange opplever økonomiske vansker en eller annen gang. Gjeldsrådgivere er der for å hjelpe deg, ikke for å dømme deg.
Husk: Du er ikke alene om å ha gjeldsproblemer, og det finnes alltid hjelp å få. Jo raskere du tar tak i problemet, desto større er sjansen for å unngå de verste konsekvensene.