Denne sommeren fulgte et helt land landslaget i fotball-VM for første gang på 28 år. Det ble feiret, og det ble brukt penger. Nå, når både ferien og VM-eventyret er over, lander regningene i august.
Norge spilte sitt første herre-VM siden 1998 og gikk helt til kvartfinalen før tapet mot England 11. juli. Underveis ble det kjøpt nye TV-er, arrangert kampkvelder og fylt opp handlekurver, godt hjulpet av en sommer der de fleste uansett bruker mer enn ellers i året.
Resultatet ser vi nå i tallene. For mange husholdninger ble juli dyrere enn planlagt, og de utsatte regningene forfaller i ukene som kommer.
VM-sommeren ble dyrere enn en vanlig sommer
Vanligvis bruker nordmenn feriepengene i juni til å betale ned litt gjeld. I år skjedde det motsatte med kredittkortene. Ifølge Gjeldsregisteret nådde den ikke-forfalte kredittkortgjelden rekordhøye 38 milliarder kroner i juni, samtidig som den samlede usikrede forbruksgjelden i Norge lå på 175,2 milliarder kroner.
«På den annen side er ikke-forfalt kredittkortgjeld rekordhøy. Denne økningen er uvanlig sammenlignet med tidligere år. Kanskje er VM-feberen medvirkende årsak til at folk lar kredittkortene gå varme?» Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret
Det som gjør kredittkort så kostbart, er renten. En effektiv rente på godt over 20 prosent er helt vanlig, og da vokser en tilsynelatende håndterbar saldo raskt dersom den ikke betales ned med én gang.
Baksmellen kommer i august
Kredittkortregningene fra juni og juli forfaller nå, gjerne samtidig med skolestart, høstaktiviteter og de faste utgiftene som aldri tar ferie. For mange handler det ikke om dårlig økonomistyring, men om at flere utgifter tilfeldigvis lander i samme måned.
Det er verdt å minne om hvem dette faktisk gjelder. I vår egen oversikt over de siste 1 000 som har søkt om å samle eller refinansiere gjeld gjennom oss, er snittalderen 48 år, og over ni av ti eier sin egen bolig. Nesten en tredjedel hadde allerede fått en inkassosak da de tok kontakt.
Med andre ord rammer dyr gjeld helt vanlige, etablerte folk med hus og jobb, ikke en liten gruppe som har vært uansvarlige. Og det er nettopp derfor det finnes ryddige måter å komme seg ut av det på.
Slik tar du tilbake kontrollen
Den vanligste utveien er å samle den dyre gjelden i ett nytt lån med lavere rente, altså å refinansiere. I stedet for flere kredittkort og smålån med høy rente sitter du igjen med én regning og en lavere samlet kostnad.
«Vi ser det hver høst når sommeren er over, men i år tror jeg flere enn vanlig kommer til å kjenne på det. Har du hatt en dyr sommer, er det lett å skyve kredittkortregningen foran seg. Det verste du kan gjøre er å vente, for jo før du samler den dyre gjelden til én lavere rente, jo mer sparer du og jo raskere får du oversikten tilbake.» Mehran Zareie, medgründer i Refinansiering.no
Effekten kan være stor. Si at du har 60 000 kroner i kredittkortgjeld til en effektiv rente på rundt 25 prosent. Det alene koster deg i underkant av 15 000 kroner i renter i året. Samler du den samme gjelden i et lån med sikkerhet i boligen til under 10 prosent, kan rentekostnadene bli mer enn halvert, og hele beløpet går raskere ned.
Et godt første steg er å skaffe deg full oversikt over hva du faktisk skylder, noe du kan gjøre gratis ved å logge inn hos Gjeldsregisteret. Deretter kan du sammenligne hva ulike banker tilbyr, enten på egen hånd eller ved å la en uavhengig aktør hente inn tilbud for deg, slik at du finner den laveste effektive renten før du bestemmer deg for å refinansiere.
Er du en av dem som kjenner litt ekstra på økonomien etter denne sommeren, er du uansett langt fra alene. Nordmenn skylder over 175 milliarder kroner i usikret forbruksgjeld, og det finnes alltid en vei ut som starter med å ta det første steget nå, framfor å la renten løpe videre.
